17. mai tegninger

Tirsdag 15.05 hadde jeg en aktivitet med fem jenter. Aktiviteten gikk ut på at vi skulle tegne 17.mai tegninger, som de skulle vise fram når de hadde tegnet ferdig. Oppgaven var at alle måtte tegne det norske flagget, og når de hadde gjort det kunne de få tegnet hva de ville. Så lenge det hadde noe med 17.mai å gjøre. For eksempel tegnet de is, pølse, flagg, og barn som gikk i tog. Fordi dette var typiske ting de tenkte på i forhold til nasjonaldagen.

Under aktiviteten spurte jeg hvert enkelt av barna hva de skulle på 17.mai og om de gledet seg. Jeg valgte å snakke om temaet for tegningen slik at det ikke skulle bli like lett å ikke komme på hva man kunne tegne.

Her er noen av tegningene barna laget. 

Sukkerfeens dans av Thea Dolva

I løpet av dette skoleåret hadde vi i oppgave å lese tre noveller, og analysere en av de under en muntlig høring. Jeg har valgt å skrive en analyse om novellen "Sukkerfeens dans" av Thea Dolva.

Novellen er bygd opp ved at det begynner med in medias res, som vil si at handlingen starter mitt i novellen. Det er også retroperspektiv, vi får flere ganger sett tilbake på handlinger som har skjedd ved at andre forteller. Mot slutten endrer det seg til nå - tid.

Et tema som kommer tydelig fram i novellen er helt klart kjærlighet. Tema kommer tydelig fram når vi får forklart forholdet mellom Johannes og jeg-personen. Et eksempel på dette kan være når Johannes hadde lagt til musikk på ipoden hennes, er det et tegn på at han liker henne. Dette sier noe om at jeg-personen gjenspeiler seg som sukkerfeen og Johannes gjenspeiler seg som nøtteknekkeren. Fordi det er sånn han føler det når han er med henne.

Johanne har vært å studert en stund, og kommer nå tilbake. Sist jeg-personen og Johannes møttes var de forelsket i hverandre, dette gjør at situasjonen mellom de blir anspent. Begge har hatt store forventninger til hvordan det skal bli å møtes igjen, derfor ble det også et lite press på forholdet deres. Får jeg inntrykk av. Dette er en skildring rundt hvordan miljøet i novellen er.

I novellen møter vi flere personer, en av disse er jeg- forteller. Jeg fortelleren opplever jeg som en jente, og vi får høre handlingen gjennom hennes syn i novellen. Det er også tre andre personer som er med og blir nevnt i handlingen. Dette er Johannes, Kjersti og Linda. Alle disse personene får vi høre gjennom handlingen, som går over tre dager. Dette er en av måtene vi kan se at det er en novelle. For personer, gjennom et kort tidsrom.

Personene vi møter i novellen har forskjellige personligheter, som gjør at vi kan få inntrykk av om de er dynamiske eller statiske. Mitt inntrykk er at det starter med en dynamisk person, fordi vi får vite om følere følelser denne personen har. Jeg- personen er negativ til egne handlinger, gjennom hvordan vennene reagerer. Vi får også vite at jeg- personen er over 18 år, og det får vi vite gjennom at hun drikker alkohol. Kjersti er storesøsteren til jeg-personen.

Vi kommer til klimaks/høydepunkt. Jeg mener at høydepunktet er når jeg-personen og Johannes er på discoen, og twister sammen. Det er da hun finner ut at forholdet deres er helt sikkert og hun føler seg trygg. På discoen sier hun også noe jeg mener kan være en dobbeltbetydning. "Vi var i takt og kunne aldri gli ut av balanse". Med dette mener hun at hun er sikker på forholdet og at det aldri vil ta slutt.

Ikke lenge etter dette høydepunktet, kommer vendepunktet. Det er når hun hører sangen på ipoden, som Johannes hadde lagt inn. Det som er spesielt med denne sangen er hele historien, og hun får den mens hun hører på musikken.

Det er flere steder i novellen jeg opplever sammenlikninger. Jeg-personen sammenlikner veldig i forhold til hva som kunne skjedd istedenfor det som faktisk skjedde. Et eksempel på dette er når hun ville til vanntårnet med Johannes, og det var stengt. Siden det var stengt dro de hjem til Johannes og så på film. Hun sammenlikner også samtaler hun har, som om det kunne vært en tekstmelding. På denne måten får jeg noen ganger et inntrykk av at hun ser litt negativt på ting, når hun heller burde glede seg over situasjonen hun er i.

Til slutt velger jeg og se litt på forskjellige symboler i novellen. Et av disse symbolene, mener jeg er vanntårnet, som er som et type møtepunkt i novellen. Sukkerfeen mener jeg er et symbol når hun tror og føler at forholdet mellom hun og Johannes fungerer. Og når hun sier prikkete følelse kan dette være et tegn på at hun er redd og usikker på forholdet mellom disse to. 

BOK PROSJEKT

For ca tre uker siden fikk vi på barn- og ungdoms linjen en porsjekt oppgave. Denne oppgaven gikk ut på at vi skulle velge et tema for eksempel vennskap, mobbing, famlie og kjærlighet. Når vi hadde valgt tema skulle vi velge en bok under dette tema, og for hvilken aldersgruppe vi skulle knytte boken til. Dette har vært et tverrfaglig prosjekt mellom norsk og faget yrkesutøvelse.

Vi skulle lese boken, og finne en aktivitet vi kunne gjøre basert på boken. Å selvfølgelig det viktigste av alt, det måtte passe for aldersgruppen man hadde valgt.

Selv valgte jeg tema kjærlighet/forelskelse, og aldersgruppen åtte år. Boken jeg fant som passer for åtte åringene er "bli sammen av Thomas Halling". Åtte åringer var en alder som passet fint for meg, fordi når jeg er i praksis jobber jeg med denne aldersgruppen. Da er det veldig viktig å vite litt om aldersgruppen, og alderstypiske trekk å kunne ta utgangspunkt i det.

Alderstypiske trekk for 8 åringer

· Barna begynner å se og forstå konsekvensene av handlingene sine.
· Alle barn bør oppleve mestring på noen områder.
· I de fleste tilfeller kan barna selv ordne opp i konflikter. Nå klarer de ofte å snakke seg fram til en løsning.

· Vennskap er viktig for barna. Noen har mange venner, andre har få.
· De fleste barna er flinke til å inkludere andre i leken så ingen trenger å være alene. Det er likevel noen barn som faller utenfor og ikke kommer inn i gruppen.
· Bøker er viktig for språkutviklingen. Små barn trenger å bli lest mye for og få ord og handling forklart for seg. Det er viktig å fortsette med dette når barnet blir eldre.

Boken "bli sammen" passer fint for aldersgruppen fordi det er en bok med stor skrift, bilder og den er heller ikke så lang. Boken handler om å være forelseket. Dette er et tema som blir tatt opp mye på mitt praksis sted. Barna forteller meg hver tirsdag når jeg er der, hvem som er sammen, om jeg har kjæreste. Rett og slett så er tema kjærlighet veldig sentralt for åtte åringene.

"Bli sammen" handler om klassen til Kalle, som har fått den nye eleven Ellen. Kalle syntes Ellen er veldig søt, og har veldig lyst til å imponere henne. I hvert kapittel får vi høre om alt Kalle gjø for å imponere henne, men som ikke alltid går like bra. Han syntes alltid at ideene hans er veldig bra, men når han utfører det i praksis finner han fort ut at han trekker Ellen lenger og lenger unna seg. Til slutt snakker Ellen med han og spørr hvorfor han har blitt så rar i det siste. Da får Kalle svar på sprøsmålet og det ender godt.


En del av opppgaven var å lage en aktivitetsplan for aktiviteten vi ville gjort rundt boken med barna. Under dette prosjektet samarbeidet jeg med Ida i norsk klassen min.

Aktivitetsplan
Mål Målet er å få høre med barna hva de mener om forelskelse og være sammen. Og hvordan er det når man er forelsket å høre hvordan de blir sammen.
Rammefaktorer 20 barn skoleklasse- alderen 8 år 2 voksne – Ida og Lena Aktiviteten skal skje i klasserommet Hjelpemidler vi skal bruke er bøkene vi har lest, ark og farger til kjærlighetsbrevene. Aktiviteten varer i ca. 60 minutter.
Deltagerforutsetning Alderstypiske trekk for 8 åringer · Barna begynner å se og forstå konsekvensene av handlingene sine. · Alle barn bør oppleve mestring på noen områder. · I de fleste tilfeller kan barna selv ordne opp i konflikter. Nå klarer de ofte å snakke seg fram til en løsning. · Vennskap er viktig for barna. Noen har mange venner, andre har få. · De fleste barna er flinke til å inkludere andre i leken så ingen trenger å være alene. Det er likevel noen barn som faller utenfor og ikke kommer inn i gruppen. · Bøker er viktig for språkutviklingen. Små barn trenger å bli lest mye for og få ord og handling forklart for seg. Det er viktig å fortsette med dette når barnet blir eldre.
Hva Vi skal først lese bøkene for barna, så skal vi stille spørsmål som passer til tema i boken(kjærlighet). Så skal de få lage et skuespill hvor de spiller at de noen er kjærester, eller blir kjærester. Etter vi har fått sett på skuespillene, skal alle få lage hvert sitt kjærlighetsbrev.	Hvordan Vi starter økten med å lese de to bøkene, og fokusere på en bok av gangen. Ida leser bøkene. Så snakker vi sammen om hva som skjedde i boken, og hva de handler om. Så starter vi med at barna skal lage et lite rollespill hvor man viser hvordan man blir sammen. Etter vi har sett på alle rollespillene. Skal alle barna få lage hvert sitt kjærlighetsbrev.	Hvorfor Vi har valgt tema kjærlighet fordi det er et veldig relevant tema for denne aldersgruppen. De snakker mye om hvem som er kjæreste med hvem. Hvem som liker hvem. Og er opptatt av hvem som spør på hverandre osv. Vi valgte denne aktiviteten i forhold til boken. Fordi barna syntes det er gøy med rollespill, og de får brukt kreativiteten gjennom rollespillet og kjærlighetsbrevet de skal lage selv på slutten av aktiviteten.	Hvem Ida skal lese bøkene. Lena starter aktivitetene som skal skje etter lesingen. Rollespillet og kjærlighetsbrevet.
Evaluering Hvordan syntes barna det var å snakke om temaet kjærlighet og forelskelse? Var noen mer frempå enn andre? Hvordan fungerte aktiviteten? Ville de dele egne erfaringer, eller likte de best å høre på?

Kulturaktiviteter der jeg er

 Begrepet kulturaktiviteter kan være et vanskelig begrep, fordi så å si alt vi gjør handler om kultur. Hva som blir gjort på skolen og SFO for å oppnå kulturaktiviteter er forskjellig. Som for eksempel i min klasse, bruker barna å få lov til og tegne etter de har skrevet fortellinger, dikt, vitser og gåter i fri skrive boken sin. Dette er en bok hvor de kan skrive om hva de vil innen for en sjanger de får av læreren.

Klassen jeg er i har også ofte små rollespill. For eksempel før jul ble barna delt inn i grupper, og fikk en plakat som viste en følelse. Den følelsen de fikk på plakaten skulle de lage et rollespill av som skulle vises på jule avslutningen for skolen og for foreldrene. Det var kjempe morsomt å se hvordan de løste oppgaven på så mange bra og forskjellige måter. Blant annet viste de hvordan gi omsorg, ta med alle i lek og mobbing.

På SFO som kulturaktiviteter har de blant annet mulighet til å gå på skøyter, det er innebandy treninger og kamper.
Nå til våren pleier de å ha noe som kalles for "talentiaden" det går ut på at klassene melder på et "lag" fra hver klasse. Man kan delta med sang, dans eller for eksempel turn. Rett og slett noe som underholder andre, som man selv bestemmer. Også blir det kåret en vinner mellom alle de deltakerne som har deltatt.

Det er mange muligheter. Det handler om at man må ha lyst til en aktivitet og gjøre aktiviteten nysgjerrig for barna. Andre ting man kan gjøre er for eksempel å lese en bok som handler om ulike temaer, eller at man lærer barna å sy/strikke/hekle, tegne, være ute i friluft med forskjellige aktiviteter. Det er altså kjempe mye å finne på med barn både i skole og på SFO. Det er også derfor det er så spennende å jobbe/ og være med barn, syntes jeg!

"Du, jeg og niqab" av Aisha Shezadi

I dag leste vi testen "du, jeg og niqab", som er skrevet av Aisha Shezadi. I denne teksten får vi høre om hvordan Aisha syntes det er å være muslimsk, og bruke niqab i Norge. Niqab er et plagg som dekker hele kroppen, og det er bare øynene som syntes.

I teksten stiller hun seg selv spørsmål, som hun selv ofte blir stilt. For eksempel " du skjuler ansiktet ditt, hvordan skal jeg da kunne se deg?" Dette er et av mange spørsmål hun stiller seg selv i teksten. Hun svarer også på spørsmålene slik at vi skal få et innblikk i hvordan det er å være muslim, bruke niqab og bo i Norge.

Jeg syntes hun skriver på en bra måte. Å vi får et innblikk i hvordan det faktisk er, og ikke bare hvordan alle tror det er. På onsdag skal Aisha komme til skolen vår, og det blir spennende og høre hva hun skal fortelle. Å få oppleve hvordan hun er live i forhold til hvordan hun fremstiller seg i teksten.

google.com

Juletradisjoner på mitt praksis sted

Nå mot jul, har alle forskjellige tradisjoner. Mitt praksis sted har sin måte å fremme juletradisjonen på, en måte jeg syntes er veldig fin og utrolig koslig.
En vanlig dag på mitt praksis sted (nå i desember) går slik:
Barna starter dagen med å sette seg i samling. Der trekker de et navn, og den som blir trokket får et pepperkake hjerte, tenne adventslys(så synger alle tennlys sangen) og velge en sang fra en jule cd. Dette er da en kalender for klassen, og alle vil få et pepperkakehjertet.

                                               Bildet er hentet fra googe.com med søkeordet: adventslys

Jeg syntes dette er en utrolig koslig måte å starte dagen på, de er rolige, spente på hvem som blir trokket og det er en hyggelig stemning. Man får rett og slett skikkelig julestemning!

Når den som har blitt trokket har tent adventslys og valgt sang, har de en bok kalender hvor det er en bok for hver dag i desember. Bra måte på å få inn juletradisjonen både ved å bruke bokkalender, perpperkakehjerter (som de selv har pyntet) og da få lov til å tenne adventslys. Jeg vet at barna setter stor pris på den type start på morgningen. Jeg syntes også det er utrolig koslig start, og se hvor spente alle ansiktene er for "hvem som blir trokket".

                                               Bildet er hentet fra google.com - søkeord: julebilder

Alle barna har også en "julebok", som de har hatt helt siden 1.klasse. Denne bruker de effektivt i RLE timene, de har blandt annet skrevet om juletreet, og når det første juletreet kom til Norge. Da lærer de også litt historie i forhold til julen, og at det ikke bare er god mat og pakker julen handler om. Selv syntes jeg dette er veldig viktig for barn som går i 3.klasse.

Jeg husker at jeg hadde en "julebok" når jeg gikk på barneskolen også, og den har jeg enda. Det er kjempekoslig å kunne finne fram den igjen, og tenke " dette gjorde jeg også" når jeg gikk i 3.klasse.

Bildet er hentet fra google.com - søkeord: julebilder

Når jeg var i praksis i dag hadde vi juleverksted. Alle barna lagde hver sin pepperkakemann eller dame av stoff som de sydde igjen og puttet bomull i. De ble kjempefine! Mens barna sydde pepperkakefiguren sin, hørte vi på jule musikk, og tegnet juletegninger. Koslig avslutning før jul i praksis.

 GOD JUL!

En verden med språk

For at vi skal kunne kommunisere med andre, er språket helt nødvendig. Uten språket hadde vi ikke hatt noe  forståelse til omverden rundt oss. Språket er en forståelsefaktor av hva som skjer rundt oss og en kommunikasjons faktor til det sosiale miljøet.

Vi sier at språket er grunnleggende for vår personlighetsutvikling. Når barn og unge har forståelse for språket, er det lettere å se det meste i et helhetlig sammenheng. Når man har et stort ordforåd er det mye enklere å takle konflikter, og generelt hverdagssituasjoner.

Hvis man tenker litt over hva som skjer, og hvordan vi ville uttrykket oss om vi ikke hadde hatt språket. Så er svaret enkelt. Nettopp med følelsene våre og kroppsspråket. Om det hadde vært sånn at vi ikke hadde språket ville vi fått utrolig mange konflikter, spesielet i forhold til barn.

For eksempel: Hvis Anne ville være med å hoppe hoppetau gikk hun bare rett inn i leken og brøytet seg plass, istede for å bruke språket, men hun viste tydlig med kroppsspråket sitt at hun ville være med. Dette skaper helt klart reaksjoner hos de som allerede hoppettau, og de ville kanskje blitt både sure og irriterte for at Anne brøytet seg vei, og ble med uten å spørre først.

I sånne situasjoner merker vi som Barn- og ungdomsarbeidere om barn klarer å uttrykke seg gjennom språket, eller om de rett og slett slår og dytter og viser med kroppsspråket at "dette liker ikke vi." Det er derfor det er så utrolig viktig med språkstimulering.

Det er utrolig viktig at vi får stimulert språket til hvert enkelt barn. Hvis barnet senere havner i konflikter klarer kanskje barnet å løse konflikten selv, uten hjelp fra oss voksene. Nettopp fordi barnet har fått et bredt ordforåd og klarer å uttrykke seg gjennom språket.

På mitt praksis sted starter hver dag med at elevene finner frem leseboken sin, og leser i ca 20 minutter. Dette er en fin måte barna får stimulert språket sitt på, de blir også utrolig dyktige lesere. En annen måte de får stimulert språket sitt på er ved at læreren leser en bok, som passer for deres alder når de har spisetid. Dette er noe de liker veldig godt, og de reflekterer bra over hva de har lest/ hva boken handler om. På denne måten vet man at alle har fått med seg hva boken handler om.

Som barn- og ungdomsarbeider er det viktig å skape trygghet og likeverd. Barna vil da lettere vise initiativ og interesse, som gir stor sjanse for mestring. Dette er bra både for selvfølelse, selvtillit og motivasjon.
Ved å høre barna lese høyt er det lettere for oss som Barn- og ungdomsarbeidere å få et innblikk i hvordan de forskjellige barna ligger i språkutviklingen.

kilder: alle bildene er hentet fra google.