I løpet av dette
skoleåret hadde vi i oppgave å lese tre noveller, og analysere en av de under
en muntlig høring. Jeg har valgt å skrive en analyse om novellen
"Sukkerfeens dans" av Thea Dolva.
Novellen er bygd opp
ved at det begynner med in medias res, som vil si at handlingen starter mitt i
novellen. Det er også retroperspektiv, vi får flere ganger sett tilbake på
handlinger som har skjedd ved at andre forteller. Mot slutten endrer det seg til
nå - tid.
Et tema som kommer
tydelig fram i novellen er helt klart kjærlighet. Tema kommer tydelig fram når
vi får forklart forholdet mellom Johannes og jeg-personen. Et eksempel på dette
kan være når Johannes hadde lagt til musikk på ipoden hennes, er det et tegn på
at han liker henne. Dette sier noe om at jeg-personen gjenspeiler seg som
sukkerfeen og Johannes gjenspeiler seg som nøtteknekkeren. Fordi det er sånn
han føler det når han er med henne.
Johanne har vært å
studert en stund, og kommer nå tilbake. Sist jeg-personen og Johannes møttes
var de forelsket i hverandre, dette gjør at situasjonen mellom de blir anspent.
Begge har hatt store forventninger til hvordan det skal bli å møtes igjen, derfor
ble det også et lite press på forholdet deres. Får jeg inntrykk av. Dette er en
skildring rundt hvordan miljøet i novellen er.
I novellen møter vi
flere personer, en av disse er jeg- forteller. Jeg fortelleren opplever jeg som
en jente, og vi får høre handlingen gjennom hennes syn i novellen. Det er også
tre andre personer som er med og blir nevnt i handlingen. Dette er Johannes,
Kjersti og Linda. Alle disse personene får vi høre gjennom handlingen, som går
over tre dager. Dette er en av måtene vi kan se at det er en novelle. For
personer, gjennom et kort tidsrom.
Personene vi møter i
novellen har forskjellige personligheter, som gjør at vi kan få inntrykk av om
de er dynamiske eller statiske. Mitt inntrykk er at det starter med en dynamisk
person, fordi vi får vite om følere følelser denne personen har. Jeg- personen
er negativ til egne handlinger, gjennom hvordan vennene reagerer. Vi får også
vite at jeg- personen er over 18 år, og det får vi vite gjennom at hun drikker
alkohol. Kjersti er storesøsteren til jeg-personen.
Vi kommer til
klimaks/høydepunkt. Jeg mener at høydepunktet er når jeg-personen og Johannes
er på discoen, og twister sammen. Det er da hun finner ut at forholdet deres er
helt sikkert og hun føler seg trygg. På discoen sier hun også noe jeg mener kan
være en dobbeltbetydning. "Vi var i takt og kunne aldri gli ut av
balanse". Med dette mener hun at hun er sikker på forholdet og at det
aldri vil ta slutt.
Ikke lenge etter
dette høydepunktet, kommer vendepunktet. Det er når hun hører sangen på ipoden,
som Johannes hadde lagt inn. Det som er spesielt med denne sangen er hele
historien, og hun får den mens hun hører på musikken.
Det er flere steder
i novellen jeg opplever sammenlikninger. Jeg-personen sammenlikner veldig i
forhold til hva som kunne skjedd istedenfor det som faktisk skjedde. Et
eksempel på dette er når hun ville til vanntårnet med Johannes, og det var
stengt. Siden det var stengt dro de hjem til Johannes og så på film. Hun
sammenlikner også samtaler hun har, som om det kunne vært en tekstmelding. På
denne måten får jeg noen ganger et inntrykk av at hun ser litt negativt på
ting, når hun heller burde glede seg over situasjonen hun er i.
Til slutt velger jeg
og se litt på forskjellige symboler i novellen. Et av disse symbolene, mener
jeg er vanntårnet, som er som et type møtepunkt i novellen. Sukkerfeen mener
jeg er et symbol når hun tror og føler at forholdet mellom hun og Johannes fungerer.
Og når hun sier prikkete følelse kan dette være et tegn på at hun er redd og
usikker på forholdet mellom disse to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar